C.R. Motlandsisen november 2024

Etter temmelig nøyaktig én uke med overbevisende kuldegrader til helt ut på Rogalandskysten, var forhåpningene til sesongens første klatrebare is i Hunnedalen store denne lørdagen. En svært prematur rekognoseringstur med bil på tirsdag var for lengst glemt og forholdene virket lovende fra bilen sammen med Jon Egil innover fv45 denne morgenen. Ingrediensene vi hadde å forholde oss til var altså en uke med barfrost og et lite døgnferskt snødryss på toppen. Antagelsen var at linjer med god vannføring ville ha best forhold da brå barfrost ofte kan kutte tilførsel av nytt vann når bakken fryser uten et isolerende snødekke i forkant. 

Motlandsisen sett fra veien. 

                     

En udiskutabel klassiker for graden i nedre Hunnedalen er Motlandsisen. En slak foss leder deg over i et langt gjel hvor enkel transportklatring best egnet for tidlig sesong brytes opp av fine moderate taulengder hele veien til toppen av platået. 

Innpåmarsjen

Linja ser umiddelbart klatrebar ut fra veien og rutas slake karakter passer fint som sesongstart når isen er luftig og ukonsolidert. Ingen vits å dvele ved beslutningen. Mildværet kommer allerede i morgen. Bedre blir det ikke. 

Jon Egil følger på første lengde

Første stand. Skruer økser og en BFK

Omtrent midtveis ligger en taulengde som ikke synes fra veien. Her snevrer gjelet seg inn til en slags kamin, vannet må renne litt fortere og denne kan bruke litt lengre tid på å fryse skikkelig. Mange har endt opp med overraskende bails her tidligere, men i dag er det heldigvis klatrebart og turen kan fortsette. 

Kaminlengden omtrent midtveis.

Etter kaminlengden deler gjelet seg og man fortsetter vannveien mot venstre. På gode forhold er dette en av rutas fineste taulengder, men i dag ser det dessverre vått og litt suboptimalt ut. (Tok visst ingen bilder av denne lengden) Hadde antagelig snudd her hadde jeg visst hvor suboptimalt det faktisk skulle vise seg å være, men ofte ender man jo opp med å klatre til stand når man først har startet på noe. På rappell ned igjen sparker jeg løs en stor sopp som bekrefter at beslutningen om å klatre dette kanskje ikke var min beste, men det går jo heldigvis ofte bra. 

Vår siste lengde

En slakere lengde til leder til det brekker inn over platået og den siste bonuslengden åpenbarer seg. Denne er åpenbart i kjempedårlig forfatning nå så vi vender nesen ned igjen. Med doble 70 meters tau løser returen seg med 4 rappeller fra trær og litt bratt skogsvandring. Takk for turen! 

Aller siste opptaket var i tynneste laget i dag

En gammel sliter

                     

"Trip trap" Hunnedalen

Sander på andre lengde. En pipete og arbeidssom affære. 

Lufter hunden og scroller litt på mobilen, vel vitende om at faren for å tråkke i hundedritt øker med om lag 75%. Det tikker inn noen bilder og en forespørsel om klatrepartner på messenger gruppa for is i Rogaland fra Sander. Det har vært kaldt i noen uker nå og RV 45 aka "the candystore" aka Hunnedalen byr på forhold helt til bunns. Bildene er av en linje kalt "trip trap"og jeg har aldri sett denne i mer innbydende stand. Svarer "jeg er med" på ren refleks. Har egentlig planlagt hjemmekontor kun avbrutt av et par timers trim i arbeidstiden (ishockey) med en kollega på universitetet, men om man tøyer begrepet litt er vel dette også innafor. 

Første lengde

Møter Sander i Byrkjedal klokka 10 etter et par timers hjemmekontor og kaffe. Lavalpin start der altså. Vrenger Tom cruisern godt ut i grøfta under linja i håp om å få litt utfordringer med fremkommeligheten, men blir som vanlig skuffet. Det er lite snø så anmarsjen går effektivt gjennom småbjørkeskog og steinur. 

Første lengde

Vi starter uten tau og får etter første opptak øye på den første av de to markante pillarene på ruta. Det ser lovende ut, men må definitivt renskes litt vei opp for å få plass til kropp og skruer. 

Andre lengde åpenbarer seg og rutas navn gir mening

Sander starter på andre lengde

 

Sander er motivert og klasker seg trygt og metodisk opp lengden bestående av blomkålis og hule formasjoner. Skruer fikk han jaggu også plassert. Bra jobba. 

Undertegnede får smake på førjulspumpen på tredje lengde.

Neste lengde var min og bød på bedre is og en fin bratt avslutning. #Drømmenlever

Sander på den obligatoriske 4 og siste taulengden

Til slutt ekspederte Sander en trivelig fjerdetaulengde ikledd tøffe solbriller mot spindriften før vi vendte nesene hjemover samme vei via tre rapeller og litt vassing.

De to pillarlengdene er klassiske og ruta anbefales derfor på det varmeste om du er så heldig å finne den i gode forhold.  Sjekk ut Bratte linjer for beta. Takk for turen Sander! 

Mini C.R. (Crag rapport) "Memphis" Hunnedalen

Memphis øvre del badet i desembersol

Knallvær, lørdag og ingen forpliktelser. Trøtt i trynet etter noen lange dager med industrielt arbeid for KVT i Sogn, men søstersen er gira, drømmen lever osv. Lavalpin start og to kanner kaffe senere befinner vi oss i dalen med stor H, the candystore langs FV45. Du gjettet riktig, Hunnedalen. En periode med stabilt vintervær, noe som i Rogalands målestokk vil si tre dager med blått på målern har resultert i feiende flott skiføre og noe is. 

Anmarsj på henholdsvis truger og fjellski fungerte utmerket i dag. 

Parkerer i lomma på venstre hånd like før Hunnevatn, hilser pent på to lokale briter som også har økser på sekken og vender nesa mot lia på andre siden av veien. Memphis syns ikke fra veien, men dens tynnere nabo Elvis ses godt og lover bra for isforholdene. 

Memphis til venstre og Elvis til høyre. 

Rundt åtti meter med fin klatring hvorav de siste meterne mot toppen gav mest motstand i dag med vindherjet is og litt pipete stemning. Stand i stor stein på toppen.

Noe så sjeldent som isklatring i sola. Kalde fingre likevel fåsds. 

 Godt å komme seg ut i bakgården igjen. Alpenglow, godstemningsomisogndal og retur med hodelykter via litt nedklatring i toppen og en lang V anker rappell. Takk for turen søs. 

C.R. "Røde kors isen"

Kaffe, havregrøt og amerikansk valginnspurt. Trump vinner presidentvalget. Kjipern. Trenger en opptur. Kjører Yaris til Hunnedalen,FV45, the candystore. Etter en bomtur i mørket tidligere i uken var det duket for årets første tur på is. Statoilkaffen er fortsatt lunken når jeg kommer frem. SvilandFTW. Tørr høst og lite sig begrenser mulighetene litt, men fortsatt masse å ta av. Bestemmer meg for "Røde kors isen" mye vann, masse is, lang og lett, mulighet for brattklatring på slutten, men vanskelighetene omgås via laksetrapp til høyre. Wi3 i føreren. Perfekt. Enkel retur mot nordøst. Svaberg og tynt tørt snødekke i dag. 

"Røde kors isen" 

But first, let me take a selfie. 

Topplengden

Tykt og fint i dag. Bladene er fortsatt skarpe.

Like før toppen

Oppe

The profile wall of Jøssingfjord

Welcome to the steepness. Pete Whittaker working on "The recovery drink"

A couple of weeks ago I had the pleasure of taking photos and filming the Wide Boys during their first ever trip to Norway. Their main climbing objective for the trip was to try the steep crack route "the recovery drink"  free climbed by Nico Favresse in the summer of 2013. The climb is located in the southwestern part of Norway in an area called Jøssingfjord. About 1.5 hours south of Stavanger.

A short film of the Wide Boys efforts will be released sooner or later from the good people of Madskillz Media, but for now I just want to share a couple of pictures from our shoot and some information about the routes currently existing on this wall.

The Profile wall is steep, solid and littered with well protected cracks. Most of the obvious lines have been aid climbed over the years by Norwegian hardmen from BRV during the 90s. The following topo is from the old guidebook and gives you an overview of the aid lines. More information about the trad climbing in this region can be found here in the online trad climbing guidebook of the Rogaland area (Norwegian only).

As of today there are 4 more or less established free routes.

And for the record. The future of hard Norwegian trad climbing is located in this area!

1: Ronny Medelsvensson (8b/+) Erik Massih and Christer Jansson 2014

This route was red pointed up to the second anchor (trad), located in a niche. The rest of the line to the top was free climbed by Erik on a previous trip, but not during the red point ascent. The route follows the old aid line "Heksenatt"

2: "The flying vikings" (7c+) Robert Caspersen 95/96. 

The route was named and climbed(up to the first anchor (trad) by Daniel Jung in 2013. However it has been discovered later that Robert Caspersen already free climbed this pitch back in 1995/96. He describes free climbing past the first anchor (Where Daniel Jung stopped on his redpoint) and straight up a bit before traversing left into the big dihedral. After reaching a bulge in the dihedral he rigged a belay. (Indicated on the topo). He free climbed up to this point in one pitch and estimates the grade to be about 7c+. From here he tried free climbing a second pitch, but had to pull on a lot of the gear. Back then he estimated the grade of the second pitch to be about 8a/8a+. After this easier climbing led to the top of the line. Erik Massih (who also has repeated first pitch up to the first indicated anchor) describes the climbing of the upper dihedral to be around 7c. This line still awaits a complete free ascent linking the two sections together. The old aid route to follow these cracks are "Rockin in the free world".

3: "The recovery drink" (8c/+) Nico Favresse 2013. 

Probably one of the hardest crack climbs in the world. Unrepeated. The route follows the old aid route "Polakkruten"

4: "Firefox" (7c) Leo Houlding & Neil Gresham 1998.

Three pitches to the top. The only established free route that tackles the entire wall and tops out. 

Tom Randall working the moves on "the recovery drink"

Trad anyone?

Did i mention the steepness? Ropes hanging from the anchor of "the recovery drink"

Tom Randall near the top of "the recovery drink"

Just a few more moves. "The recovery drink"

Pete Whittaker pulling the old fuck you mono out of the bag on "the recovery drink" 

Sesongstart i Hunnedalen: C.R. "Lysebekken"

   

Søstersen ankom oljebyen omtrent samtidig som det begynte å dukke opp bilder av frossent vann fra Hunnedalen på sosiale medier. Drømmen lever! Forsesongen på is har latt vente på seg i år, men den 2. desember var det endelig på tide å finne frem øksene.

Hva var det vi skulle igjen?

Lysebekken ligger i underkant av 3 km inn på den T - merkede stien til Sandvatn Turisthytte og byr på tre korte taulengder med mye treerklatring og litt firerklatring mot toppen. 

Lysebekken

Et Hunnedalsrack for sesongens første istur består vanligvis av et godt utvalg fjellsikringsmidler. Til vår store overraskelse var Lysebekken allerede feit nok til å kunne klatres utelukkende på skruer så nøttene fikk stort sett henge i fred på selen. Ikke verst!

Første stand. 

Søstersen følger på første lengden

Søstersen følger på andre lengden 

Siste tauelengde. Flotte forhold!

Endelig vinter igjen. Siste tauet. 

Mari topper ut. 

Returen går mot nordvest. God tur!

 

C.R. "Taurus" på Tauveggen.

Endelig tilbake i Bratte Rogaland etter en travel sommer i fjellheimen. Det er bare søndag, men uke 36 lukter allerede granitt. Etter litt innledende cragging, buldring og plastikkjukking kommer meg og Mr. Lovely oss endelig av gårde på noe større fredag morgen. Etter en kjapp barnehageleveranse i ni draget hiver vi oss på fergen til Tau. Muligens litt seint med tanke på at jeg skal føre Bjørndalstraversen i Rosendal i morgen tidlig, men pytt, carpe diem osv.

 I det vi skimter Tauveggen gjennom ruta på Yarisen oppdager vi imidlertid et problem. Etter at Svotunellen åpnet har veimyndighetene åpenbart valgt å stenge den gamle veien langs Tysdalsvatnet med hengelåst bom. På vestsiden av tunnelen gir vi raskt opp, men en sympatisk plassert steinsperring på østsiden tillater akkurat passering i småbil. Takk og pris!

Cruxet er passert. Resten er cruising.

Lite trafikk langs Tysdalsvannet om dagen.

Klokka blir 12:00 før vi kommer i gang med klatringen. Litt kjapp hoderegning indikerer likevel at vi skal klare å forsere rutas 8 taulengder før det blir mørkt, men jeg begynner å ane konturene av en slitsom arbeidsdag i Hardanger på lørdag. Pytt, pytt, YOLO osv.

Mr. Lovely leder svalengdene opp til Taurusdiederet som starter til høyre for de store overhengene.

Etter litt innledende scrambling begynner vi klatringen over svaplata som leder til det store diederet på Taurus. Topoen er sjarmerende diffus, men av og til er det deilig å avskaffe toposlaveriet og bare stole på seg selv. Vi leder i blokker for å slippe all utstyrsbyttinga (noe som for øvrig er et hett #Joikatips for å komme under den gyldne 10 timers grensa på Via Lara til våren) og Mr. Lovely er først ut.

Nye sko for anledningen. Tenaya Tatanka er presis og komfortabel og egner seg godt på lengre turer uten for mye jamming.

I det vi ankommer diederet tar jeg over ledinga gjennom et par femmerlengder. Trivielle saker, men vær generelt obs på løse blokker. Dette gjelder for øvrig hele ruta.

Bratt fjellklatring i kjent Rogalandsstil.

Godt med en luftetur før Mr. Lovely vender nesa offshore igjen.

Alle fjellnisser trenger en YES MAN. Vi er hverandres.

Mer dieder.

Shield lite hjelm. 239 gram med fashion, sikkerhet og velbehag.

Superkomfy ny lett sele fra Edelrid. 325 gram i medium. Atmosphere.

Bratt og eksponert klatring i traversen på 6 taulengde.

Standplass før cruxlengden

September dreams.

Syvende taulengde.

Cruxlengden.

 Rutens høydepunkt er syvende taulengde som følger et luftig dieder til delvis hengende stand etter 50 meter. Godt sikret, fast og fint. Skumringen var nå et faktum så vi fant frem hodelyktene før siste taulengde. Jeg mistet like godt batteriene ut av min lykt så fikk klare meg uten. Ledet den siste 5+ lengden 30 meter videre opp diederet før en exit ut på hylle til venstre markerte slutten på den skikkelige klatringen. Herfra til topps er det ca to taulengder med hei og hå, aka, bushwacking. Mr. Lovely foreslo at vi skulle beholdet tauet på, noe som under de rådende lysforholdene viste seg å være lurt. Helt siden kaptein rødskjegg døde på Goks i sommer har jeg tenkt mye på egne vaner i forhold til usikret scrambling og konkludert med at det ofte er verdt den ekstra tiden det tar. Spesielt på slutten av en vegg er det fort gjort å bli litt fartsblind når terrenget legger seg og man higer etter å nå toppen. Bra tiltak Mr. Lovely!

Returen går mot vest, er godt vardet i starten og avslutter ned den store steinuren man ser fra veien. ca 1,5 timer tilbake til bilen, for min del med iPhone-lommelykt som eneste lyskilde. Fungerte utmerket. 

Jørpeland Pizza.

Eilog: De neste 24 timene ble bratte for min del. Etter en burger på Jørpeland, 00:40 ferja til Stavanger og avlevering av Mr. Lovely vendte jeg nesen mot Uskedalen. Rakk 02:30 ferja fra Mortavika til Arsvågen og kjørte derfra via Odda og Folgefonntunellen til Rabben camping i Uskedalen. Ankom klokka 06:00, noe som var i grevens tid da DNT gjengen hadde bestemt seg for alpin start for Bjørndalstraversen klokka 06:30. Pakka sekken i en fei, spiste litt frokost før 13 timer på jobb. Sov godt natt til søndag fåsds.