Høstuke i Uskedalen. Taremarebyen (variant), Uskedalsdiederet m.m.

Øktertindveggen i all sin prakt. 

Høst, Uskedalen og forhold. En sjelden kombinasjon av ord, men ikke desto mindre fantastisk! Etter noen uker med jobbing for HIT i Bø og en spontan helg på NKF sitt rednings og metodeseminar på Kolsås vendte jeg nesen mot Uskedalen. Her møtte jeg først opp med klatreren, familiefaren, sykepleieren, redningsmannen og svensken Jakob. Han hadde to halve dager til rådighet i dalen med stor U midt mellom kveldsdugnad i barnehagen og en storstilt øvelse med NARG (Norges Alpine RedningsGrupper) i samme dal.
Vi begynte med en tur på ruta "Alkymisten" på Vetletindpillaren. Tre stjerner var etter min mening i overkant, men det var likevel digg å komme seg i veggen etter en periode med mye jobbing og lite privat utfoldelse. Etter en natt i hytte på Rabben camping startet vi grytidlig fredag morgen og la i vei mot...

Uskedalsdiederet

Denne ruta har oppnådd klassikerstatus og med god grunn. Selv om mye av ruta faller inn under kategorien "hei og hå" er det også en del flott diederklatring og noen taulengder med litt luft under baken like før uttopping i flotte omgivelser på nordryggen av Vetletind. Et par av femmerlengdene er etter min mening noe stive for graden fåsds, men det er helt greit for seksminlengden i toppen er lett så det jevner seg ut. 

Mye dieder for pengene. Jakob jakter på sola. Første femmerlengden.

Traverslengden etter cruxet. 

 

Etter å ha levert Jakob hos vennene sine i NARG på Rosendal fjordhotell rakk jeg såvidt en dusj og en klesvask før kvinnen i mitt liv ankom fra Sandnes for en liten helgeutflukt. Siden Vetletindpillaren var lagt beslag på i forbindelse med øvelsen både lørdag og søndag fikk vi muligheten til å se oss rundt på noen av de mindre klatrede rutene i dalen. Lørdag klatret vi "Hvorfor er ikke denne gått før?" på Akslo. Artig diederrute langs store formasjoner.  

Linda følger på "Hvorfor er ikke denne gått før?" (5+) på Akslo. 

Er skjev hjelm det nye?

Søndag gikk vi ruta "Jomfruer i nød"(4+). Stikkord: graving med nøttepirker etter plasseringer, fastkilte rappeltau og bedre stemning enn i Sogndal. Lvngthdrm!  

Linda cruiser første lengde på "Jomfruer i nød" (4+)

Vel nede igjen i dalen på søndag ettermiddag var det på tide med nok et partnerbytte. Linda måtte hjem til Sandnes på jobb, men L. C. tok velvillig over stafettpinnen og ankom torsdag kveld etter en syv timers biltur fra Fredrikstad. Respekt.Vi har klatret en del taulengder sammen før så tidlig neste morgen hiver vi oss rett over godsakene...

Taremarebyen

De to første sjumin lengdene går lett.  Akkurat som Meling beskrev det på 8a.nu, ”Soft” stod det i kommentarfeltet. Haha! Sikkert gradert av noen fjellnisser med rappelåttere, sokker i skoa og 700 grams bollehjelmer en gang på starten av nittitallet. Vi er den nye vinen med lettvektsutstyr og buldrestyrke. Det føles grisebra!

L.C. følger på første lengden. Yosemite stemning!

Rompe, finger, hånd, neve så standplass. Lvngthdrm!

Bare en sjuminlengde igjen nå, den det er bilde av en smilende fyr på i føreren. Yrjan var det visst, en laid-back trivelig type jeg holdt kurs med på Sotra en gang. Loffa rundt i sjøstøvler og dunis hele helga og preka om hvor bedagelig anlagt han var. Laybackinga opp cruxdiederet er alt annet enn bedagelig fåsds. Smør under beina og pølsefingrene mine passer ikke. FAEN! føttene popper og jeg henger brått i tauet, fires kjapt ned til stand av L.C. og trekker tauene igjennom. Redpoint får være greit det også. Neste forsøk går bedre, men det er bare såvidt jeg forserer første diederbulken.

Undertegnede slapper av mellom bølgene på tredjelengden.

Får samlet meg og begynner på neste bulk. Denne må jo være lettere, er jo tross alt bare sju minus... WTF? Like tynt og fremdeles dårlige føtter? Jeg tryner igjen og denne gangen er det bare OPP som gjelder, grisedrar meg forbi og synker sammen i selen på standplass. L.C. grynter seg opp på topptau, i fri selvfølgelig. ”Stickin-it”.

Neste lengde er seks pluss, men det ser kjipt ut. L.C. banner og steiker og bruker lang tid. Jeg hører noe mumling om sandbag, men han kommer seg omsider til standplass i god stil. Jeg følger greit på topptau, men anerkjenner vanskelighetene fra skarpendens perspektiv.

Fjerde taulengde. Bohus-sekspluss. 

 Neste lengde er også sekspluss og går relativt smertefritt langs et romperiss forbi en borrebolt. Fantastisk rute med en lei bismak av A0, neste gang...

Andre taulengde på varianten. Krem.

Dagen etter er vi slitne så vi bestemmer oss for å prøve på en nytur. Noen nye taulengder ble det, men en fullstendig bestigning får vente til våren, varmere vær og lengre dager. Uansett aldri noen skam å fønke bailefunken. 

Bailefunk! 

Snart...