C.R. "Luft vind ingenting" Direkte

Det er temmelig nøyaktig ett år siden meg og Wang the Barbarian ruslet i underbuksa opp mot Vestveggen på Store Skagastølstind for å klatre ruta med samme navn. Også i år har jeg holdt klatrekurs for Breoppleving i Hurrungane med Henning og tradisjonen tro legger vi søndagsturen til Vestveggen på Storen. Avreisetidspunkt, anmarsjbekledning og utrustning er mistenkelig likt fjoråret, men denne gangen blir joikasticksene lagt igjen til fordel for øks og staver. I år skal vi uansett heise sekkene.

Henning har fylt 30 siden sist og som et ledd i prosessen med å takle overgangen til 30 årene har han brukt en del tid på fasttau i veggen for om mulig å snuse frem noe nytt. Den noe omdiskuterte stilen ovenfra og ned er såvidt meg bekjent aldri tidligere praktisert i Hurrungane, men de siste par årene har stadig flere linjer sett dagens lys som følge av denne tilnærmingen ellers i landet, så hvorfor ikke også her? Potensialet for nye og hardere ting i de brattere veggene her oppe er stort.

Vestveggen i all sin prakt. Skagastølsrisset ses tydelig i høyrekant. Originallinja på "Luft vind..." passerer under den åpenbare vannstripa til venstre i bildet for så å traversere inn igjen via den åpenbare svatraversen som splitter samme vannstripe. 

Til venstre for Vestveggen går den noe sagnomsuste ruta "Luft vind ingenting" (7+). Originalruta omgår den bratte starten av veggen via et rennesystem ut mot venstre for så å traversere inn igjen i andre taulengde. Henning hadde imidlertid rensket og pusset en mer direkte variant rett opp via to taulengder med bratte riss og kaminer for så å gjenforenes med originalruta i tredje taulengde. Målet for dagen var derfor å få friklatret disse for så å fullføre via originalruta til topps.

Anmarsjen hadde mye mindre snø enn tidligere, men desto mer utsatt og løs småklyving.

Risset til høyre er den felles starten til "Vestveggen" og "Skagastølsrisset". Dieder/kaminlinja til venstre for denne er vår direktestart. Klatrerne på bildet er Roald med følge. 

Etter hvert som vi nærmet oss veggen begynte vi å skimte et annet taulag. Vi visste at Nortindspiren Roald skulle på Vestveggen i dag sammen med en kompis, men jaggu ser det ikke ut som de klatrer på direktevarianten til "Luft vind.."? Hva skjer? Er det noen som prøver å snappe prosjektet foran nesene våre? Når vi nærmer oss får vi etter hvert klarhet i at de tenkte seg på Vestveggen, men har klatret feil. Etter litt frem og tilbake ender de opp med å traversere seg inn i Vestveggen via et hyllesystem. Dessuten later det til at de har dratt i noen sikringer her og der så fribestigningsgulroten er fremdeles inntakt. Jeg får første taulengde. Bratt, kul klatring på store tak gjennom til en slags diederkamin preget av vannsig og mose. Overraskende fint med klatring i 6+/7- land. Standplass i Nisje.

På første stand. 

 Klatring på enkelttau, heising av sekk på halvtau og sikring av andremann på microtraxion. Nye tider.  

 Neste lengde begynner i en gapende kamin som man forlater mot høyre til fordel for en hylle under et bratt sjefsriss. Håndrisset jammes til bøtter før en intrekat travers under og gjennom en overlapp leder til standplass på hylle med en del løsgods. Grad 7? Her møter direktevarianten originalruta.

Rett opp fra stand i andre lengde. 

Andre taulengde. 

Henning har ankommet jammerisset.

Knelås

Bratt jamming beste rett sort, midt i Storens vestvegg. 

Slutten av jamminga, travers neste. Omtrent herfra traverserte team Roald mot høyre og inn i Vestveggen. 

      

Like før stand etter andre lengde. 

Henning på stand under første syverlengden på "Luft vind" 

Neste taulengde er min. Litt transportklatring ut fra stand til flott riss gjennom sva og opp gjennom liten overlapp. Til tross for god beta fra Henning tryner jeg i laybacken like før bøttene og fribestigningen er brent. Skuffende, men jeg minner meg selv på at veien er målet og klatrer opp gjennom overlappen til stand. Henning følger ikke uventet i fri.

Omtrent der jeg tryna. Fantastisk klatring. 

Henning forserer overlappen i tredje lengde. 

Passende rutenavn. 

Neste lengde er cruxet på "Luft vind ingenting" grad 7+ og her får Henning glede av forarbeidet sitt fra forrige uke. Sjuplussklatring med til dels utfordrende og blindt sikringsarbeid rett ut fra stand. Lang og fet taulengde. Glad jeg ikke er ropegun i dag.

                 

                             

Cruxlengden unnagjort. 

Noen ganger er det fett å klatre på topptau. Sommersesongen har gjort grove innhugg i klatreformen, men, jeg følger i fri og ankommer stand med blodsmak i kjeften. Redpoint til tross. Solid leda Henning! 

Crux - sekvensen 

Det er ikke over før feitedama synger. 

Luft

Jøgg of glory

Lvngthdrm!

Ikke akkurat bivvyhyllepotensiale. 

 Vi er nå på høyde med standplassen etter 6+ lengden i vestveggen. En luftig, men enkel lengde senere og vi befinner oss under det fryktede liggende cruxdiederet fra Vestveggen. Henning ligger øverst i tauet, men det oppstår likevel en diskusjon om hvem som skal ta denne lengden. Jeg gjør det klart for Henning at jeg ikke ønsker å ødelegge de gode vibrasjonene fra min onsight av denne lengden på vår forrige tur og foreslår at han også må få ledet denne lengden. Dessuten har du ikke sekk! Noe motvillig svømmer Henning seg opp diederet som egentlig ikke har så mye med klatring å gjøre i god stil og jeg opprettholder lengdens gode flow ved å følge i fri. Deilig.

Ingen 8C i Spania kan forberede deg på dette.

Vi er på hylla før utstegsrampa som leder til toppen av svaene. 

Vel oppe på stand, ringer Henning mora si og overbringer den leie beskjeden om at han, til tross for sine beste intensjoner, ikke rekker tilbake til Sogndal og deres avtalte familiemiddag klokken 8. 

Hjem til sen middag, takk for turen.

Epilog: Såvidt oss bekjent har ingen tidligere klatret de to direkte taulengdene inn i "Luft vind ingenting" i fri. Roald med følge klatret en del av lengdene like før oss, men med innslag av A0 på andre taulengde. (Mulig de gikk førstelengden i fri?) Det henger en del baileutstyr på første standplass som vi antar er fra repetisjonsforsøk på Luft vind ingenting. Om vi skal tro Barbaren og sensommerværet holder mål blir det uansett flere nyheter fra denne veggen fremover. 

Ha en fortsatt god joikasommer!