C.R. Motlandsisen november 2024

Etter temmelig nøyaktig én uke med overbevisende kuldegrader til helt ut på Rogalandskysten, var forhåpningene til sesongens første klatrebare is i Hunnedalen store denne lørdagen. En svært prematur rekognoseringstur med bil på tirsdag var for lengst glemt og forholdene virket lovende fra bilen sammen med Jon Egil innover fv45 denne morgenen. Ingrediensene vi hadde å forholde oss til var altså en uke med barfrost og et lite døgnferskt snødryss på toppen. Antagelsen var at linjer med god vannføring ville ha best forhold da brå barfrost ofte kan kutte tilførsel av nytt vann når bakken fryser uten et isolerende snødekke i forkant. 

Motlandsisen sett fra veien. 

                     

En udiskutabel klassiker for graden i nedre Hunnedalen er Motlandsisen. En slak foss leder deg over i et langt gjel hvor enkel transportklatring best egnet for tidlig sesong brytes opp av fine moderate taulengder hele veien til toppen av platået. 

Innpåmarsjen

Linja ser umiddelbart klatrebar ut fra veien og rutas slake karakter passer fint som sesongstart når isen er luftig og ukonsolidert. Ingen vits å dvele ved beslutningen. Mildværet kommer allerede i morgen. Bedre blir det ikke. 

Jon Egil følger på første lengde

Første stand. Skruer økser og en BFK

Omtrent midtveis ligger en taulengde som ikke synes fra veien. Her snevrer gjelet seg inn til en slags kamin, vannet må renne litt fortere og denne kan bruke litt lengre tid på å fryse skikkelig. Mange har endt opp med overraskende bails her tidligere, men i dag er det heldigvis klatrebart og turen kan fortsette. 

Kaminlengden omtrent midtveis.

Etter kaminlengden deler gjelet seg og man fortsetter vannveien mot venstre. På gode forhold er dette en av rutas fineste taulengder, men i dag ser det dessverre vått og litt suboptimalt ut. (Tok visst ingen bilder av denne lengden) Hadde antagelig snudd her hadde jeg visst hvor suboptimalt det faktisk skulle vise seg å være, men ofte ender man jo opp med å klatre til stand når man først har startet på noe. På rappell ned igjen sparker jeg løs en stor sopp som bekrefter at beslutningen om å klatre dette kanskje ikke var min beste, men det går jo heldigvis ofte bra. 

Vår siste lengde

En slakere lengde til leder til det brekker inn over platået og den siste bonuslengden åpenbarer seg. Denne er åpenbart i kjempedårlig forfatning nå så vi vender nesen ned igjen. Med doble 70 meters tau løser returen seg med 4 rappeller fra trær og litt bratt skogsvandring. Takk for turen! 

Aller siste opptaket var i tynneste laget i dag

En gammel sliter

                     

Mini C.R. (Crag rapport) "Memphis" Hunnedalen

Memphis øvre del badet i desembersol

Knallvær, lørdag og ingen forpliktelser. Trøtt i trynet etter noen lange dager med industrielt arbeid for KVT i Sogn, men søstersen er gira, drømmen lever osv. Lavalpin start og to kanner kaffe senere befinner vi oss i dalen med stor H, the candystore langs FV45. Du gjettet riktig, Hunnedalen. En periode med stabilt vintervær, noe som i Rogalands målestokk vil si tre dager med blått på målern har resultert i feiende flott skiføre og noe is. 

Anmarsj på henholdsvis truger og fjellski fungerte utmerket i dag. 

Parkerer i lomma på venstre hånd like før Hunnevatn, hilser pent på to lokale briter som også har økser på sekken og vender nesa mot lia på andre siden av veien. Memphis syns ikke fra veien, men dens tynnere nabo Elvis ses godt og lover bra for isforholdene. 

Memphis til venstre og Elvis til høyre. 

Rundt åtti meter med fin klatring hvorav de siste meterne mot toppen gav mest motstand i dag med vindherjet is og litt pipete stemning. Stand i stor stein på toppen.

Noe så sjeldent som isklatring i sola. Kalde fingre likevel fåsds. 

 Godt å komme seg ut i bakgården igjen. Alpenglow, godstemningsomisogndal og retur med hodelykter via litt nedklatring i toppen og en lang V anker rappell. Takk for turen søs. 

C.R. "Roadside climbers"

Mandag. Melding fra Ed, også kjent som "Kongen av soft skills":  "Gira på å prøve å finne is imorgen?" ---- Etter to uker med kortsvinger og graving i snøen er det ingenting som frister mer enn litt god gammeldags isklatring. ---- "Gira!"

Ed ankommer hulen. 

Tirsdag. Ed plukker meg opp 07:15. Opp på morran og hjem til middag. Liker det. Regn og plussgrader i Sandnes, men vi vet bedre. I Hunnedalen er isen blå og vi bestemmer oss for "Roadside climbers" en av områdets ubestridte klassikere. Kort anmarsj og bratt fin is hvor den siste tidens snøvær forhåpentligvis ikke har fått feste.

Et par blå grader og masse fersk vindtransportert snø. Klarer såvidt å motstå REGOBS fristelsen og fortsetter mot fossen. 

"Roadside climbers" (WI5) 

Jeg tar første lengde. Har ambisjoner om å strekke tauene helt ut, men isen er hul og skjuler et forræderisk snølag. Tidkrevende banking og rensking hele veien. Klatringen er flott, men krever skjerpet hode og forsiktighet. Artig læll. Tar stand etter 30 meter i hula hvor jeg snudde med Christoph under en storm i fjor. Ed følger, bekrefter de krevende forholdene (heldigvis) og leder kjapt videre opp søyla til høyre med noe mer homogen is.

Første lengde

Andre lengde

Ed på stand

Etter litt mat og ingefær-te på hylla strekker jeg tauet videre opp en transportlengde før siste søyle. Ed advarer meg om at toppen ofte er tynn. 20 meter senere fikk jeg bekreftelsen. Turte ikke høgge i den skjøre isen, men fikk karret meg forbi ved å legge hele armen inn i et smeltehull og mantle. Bratt snø ut tauets lengde til stand i to avbundne mose-økser og en skrue. #Drømmenlever 

Snømengdene på returen mot øst fikk oss nesten til å angre på at vi ikke valgte ski i dag, men bare nesten. 

Fersk vindtransportert snø