C.R. Motlandsisen november 2024

Etter temmelig nøyaktig én uke med overbevisende kuldegrader til helt ut på Rogalandskysten, var forhåpningene til sesongens første klatrebare is i Hunnedalen store denne lørdagen. En svært prematur rekognoseringstur med bil på tirsdag var for lengst glemt og forholdene virket lovende fra bilen sammen med Jon Egil innover fv45 denne morgenen. Ingrediensene vi hadde å forholde oss til var altså en uke med barfrost og et lite døgnferskt snødryss på toppen. Antagelsen var at linjer med god vannføring ville ha best forhold da brå barfrost ofte kan kutte tilførsel av nytt vann når bakken fryser uten et isolerende snødekke i forkant. 

Motlandsisen sett fra veien. 

                     

En udiskutabel klassiker for graden i nedre Hunnedalen er Motlandsisen. En slak foss leder deg over i et langt gjel hvor enkel transportklatring best egnet for tidlig sesong brytes opp av fine moderate taulengder hele veien til toppen av platået. 

Innpåmarsjen

Linja ser umiddelbart klatrebar ut fra veien og rutas slake karakter passer fint som sesongstart når isen er luftig og ukonsolidert. Ingen vits å dvele ved beslutningen. Mildværet kommer allerede i morgen. Bedre blir det ikke. 

Jon Egil følger på første lengde

Første stand. Skruer økser og en BFK

Omtrent midtveis ligger en taulengde som ikke synes fra veien. Her snevrer gjelet seg inn til en slags kamin, vannet må renne litt fortere og denne kan bruke litt lengre tid på å fryse skikkelig. Mange har endt opp med overraskende bails her tidligere, men i dag er det heldigvis klatrebart og turen kan fortsette. 

Kaminlengden omtrent midtveis.

Etter kaminlengden deler gjelet seg og man fortsetter vannveien mot venstre. På gode forhold er dette en av rutas fineste taulengder, men i dag ser det dessverre vått og litt suboptimalt ut. (Tok visst ingen bilder av denne lengden) Hadde antagelig snudd her hadde jeg visst hvor suboptimalt det faktisk skulle vise seg å være, men ofte ender man jo opp med å klatre til stand når man først har startet på noe. På rappell ned igjen sparker jeg løs en stor sopp som bekrefter at beslutningen om å klatre dette kanskje ikke var min beste, men det går jo heldigvis ofte bra. 

Vår siste lengde

En slakere lengde til leder til det brekker inn over platået og den siste bonuslengden åpenbarer seg. Denne er åpenbart i kjempedårlig forfatning nå så vi vender nesen ned igjen. Med doble 70 meters tau løser returen seg med 4 rappeller fra trær og litt bratt skogsvandring. Takk for turen! 

Aller siste opptaket var i tynneste laget i dag

En gammel sliter

                     

"Trip trap" Hunnedalen

Sander på andre lengde. En pipete og arbeidssom affære. 

Lufter hunden og scroller litt på mobilen, vel vitende om at faren for å tråkke i hundedritt øker med om lag 75%. Det tikker inn noen bilder og en forespørsel om klatrepartner på messenger gruppa for is i Rogaland fra Sander. Det har vært kaldt i noen uker nå og RV 45 aka "the candystore" aka Hunnedalen byr på forhold helt til bunns. Bildene er av en linje kalt "trip trap"og jeg har aldri sett denne i mer innbydende stand. Svarer "jeg er med" på ren refleks. Har egentlig planlagt hjemmekontor kun avbrutt av et par timers trim i arbeidstiden (ishockey) med en kollega på universitetet, men om man tøyer begrepet litt er vel dette også innafor. 

Første lengde

Møter Sander i Byrkjedal klokka 10 etter et par timers hjemmekontor og kaffe. Lavalpin start der altså. Vrenger Tom cruisern godt ut i grøfta under linja i håp om å få litt utfordringer med fremkommeligheten, men blir som vanlig skuffet. Det er lite snø så anmarsjen går effektivt gjennom småbjørkeskog og steinur. 

Første lengde

Vi starter uten tau og får etter første opptak øye på den første av de to markante pillarene på ruta. Det ser lovende ut, men må definitivt renskes litt vei opp for å få plass til kropp og skruer. 

Andre lengde åpenbarer seg og rutas navn gir mening

Sander starter på andre lengde

 

Sander er motivert og klasker seg trygt og metodisk opp lengden bestående av blomkålis og hule formasjoner. Skruer fikk han jaggu også plassert. Bra jobba. 

Undertegnede får smake på førjulspumpen på tredje lengde.

Neste lengde var min og bød på bedre is og en fin bratt avslutning. #Drømmenlever

Sander på den obligatoriske 4 og siste taulengden

Til slutt ekspederte Sander en trivelig fjerdetaulengde ikledd tøffe solbriller mot spindriften før vi vendte nesene hjemover samme vei via tre rapeller og litt vassing.

De to pillarlengdene er klassiske og ruta anbefales derfor på det varmeste om du er så heldig å finne den i gode forhold.  Sjekk ut Bratte linjer for beta. Takk for turen Sander! 

C.R. "Røde kors isen"

Kaffe, havregrøt og amerikansk valginnspurt. Trump vinner presidentvalget. Kjipern. Trenger en opptur. Kjører Yaris til Hunnedalen,FV45, the candystore. Etter en bomtur i mørket tidligere i uken var det duket for årets første tur på is. Statoilkaffen er fortsatt lunken når jeg kommer frem. SvilandFTW. Tørr høst og lite sig begrenser mulighetene litt, men fortsatt masse å ta av. Bestemmer meg for "Røde kors isen" mye vann, masse is, lang og lett, mulighet for brattklatring på slutten, men vanskelighetene omgås via laksetrapp til høyre. Wi3 i føreren. Perfekt. Enkel retur mot nordøst. Svaberg og tynt tørt snødekke i dag. 

"Røde kors isen" 

But first, let me take a selfie. 

Topplengden

Tykt og fint i dag. Bladene er fortsatt skarpe.

Like før toppen

Oppe

C.R. "Roadside climbers"

Mandag. Melding fra Ed, også kjent som "Kongen av soft skills":  "Gira på å prøve å finne is imorgen?" ---- Etter to uker med kortsvinger og graving i snøen er det ingenting som frister mer enn litt god gammeldags isklatring. ---- "Gira!"

Ed ankommer hulen. 

Tirsdag. Ed plukker meg opp 07:15. Opp på morran og hjem til middag. Liker det. Regn og plussgrader i Sandnes, men vi vet bedre. I Hunnedalen er isen blå og vi bestemmer oss for "Roadside climbers" en av områdets ubestridte klassikere. Kort anmarsj og bratt fin is hvor den siste tidens snøvær forhåpentligvis ikke har fått feste.

Et par blå grader og masse fersk vindtransportert snø. Klarer såvidt å motstå REGOBS fristelsen og fortsetter mot fossen. 

"Roadside climbers" (WI5) 

Jeg tar første lengde. Har ambisjoner om å strekke tauene helt ut, men isen er hul og skjuler et forræderisk snølag. Tidkrevende banking og rensking hele veien. Klatringen er flott, men krever skjerpet hode og forsiktighet. Artig læll. Tar stand etter 30 meter i hula hvor jeg snudde med Christoph under en storm i fjor. Ed følger, bekrefter de krevende forholdene (heldigvis) og leder kjapt videre opp søyla til høyre med noe mer homogen is.

Første lengde

Andre lengde

Ed på stand

Etter litt mat og ingefær-te på hylla strekker jeg tauet videre opp en transportlengde før siste søyle. Ed advarer meg om at toppen ofte er tynn. 20 meter senere fikk jeg bekreftelsen. Turte ikke høgge i den skjøre isen, men fikk karret meg forbi ved å legge hele armen inn i et smeltehull og mantle. Bratt snø ut tauets lengde til stand i to avbundne mose-økser og en skrue. #Drømmenlever 

Snømengdene på returen mot øst fikk oss nesten til å angre på at vi ikke valgte ski i dag, men bare nesten. 

Fersk vindtransportert snø

Sesongstart i Hunnedalen: C.R. "Lysebekken"

   

Søstersen ankom oljebyen omtrent samtidig som det begynte å dukke opp bilder av frossent vann fra Hunnedalen på sosiale medier. Drømmen lever! Forsesongen på is har latt vente på seg i år, men den 2. desember var det endelig på tide å finne frem øksene.

Hva var det vi skulle igjen?

Lysebekken ligger i underkant av 3 km inn på den T - merkede stien til Sandvatn Turisthytte og byr på tre korte taulengder med mye treerklatring og litt firerklatring mot toppen. 

Lysebekken

Et Hunnedalsrack for sesongens første istur består vanligvis av et godt utvalg fjellsikringsmidler. Til vår store overraskelse var Lysebekken allerede feit nok til å kunne klatres utelukkende på skruer så nøttene fikk stort sett henge i fred på selen. Ikke verst!

Første stand. 

Søstersen følger på første lengden

Søstersen følger på andre lengden 

Siste tauelengde. Flotte forhold!

Endelig vinter igjen. Siste tauet. 

Mari topper ut. 

Returen går mot nordvest. God tur!

 

C.R. Hunnedalen. "Island" (Tilbakeblikk )

"Island" til høyre. Lurer på om den til venstre er gått? 

Oppdaget denne lille perlen av en upublisert C.R. fra 5. februar over morrakaffen her. Arkivfyll eller ikke. Enjoy.

Det har blitt mildere vestpå siden forrige innlegg, men isen henger da fremdeles langs Fylkesvei 45 A.K.A. the Candystore. Torsdagstur med søstersen, samme prosedyre som alltid. Is-Safari med Astraen etterfulgt av intuitive avgjørelser og klatretur. I dag ble det "Island" en fire lengders Wi4.
Fin tur. 50/50 klatring og vassing. Kan nok være skredskummelt i toppen ved mer snø her. Abalalaika ned igjen er det greieste fåsds. Snurr bilder...

The most important tool of the trade

1600,- spenn. Et kupp spørrumeg. 

"Island"

Gunstige anmarsjforhold.

Et sted på første tauet.

Snø kan også klatres.

Bruker og støttekontakt, men hvem er hvem? 

Goldendry? Not anymore. 

#vinteriRogaland

Roadside Joika EPIC + Røyrbekken.

                           Et vindkast gjorde at bildøra smalt,  

                             Fy faen i helvete så lite optimalt.

                                        For nøkkelen stod i 

                                         Og brått skjønte vi 

                                   At dette kom til å bli kaldt. 

For fire uker siden hadde jeg og søstersen en liten off topic EPIC. Tema er bil og scenarioet er intet mindre enn klassisk i automobilsammenheng. Her er min historie.

To joikajævler ruller langs Fylkesvei 45 aka the candystore med nesene klistret mot frontruta på vei mot drømmen. Drømmen er islagt og langs veien er det som vanlig mange fristelser. Like etter Oltedal, i Nordsida på Migandfjellet henger det en hissig linje og vi stopper Kia Rioen i en gruslomme for å kikke. Søstersen sier at den aldri toucher ned og derfor er ubesteget. Smetter ut av bilen med fullformat og telelinse og knipser noen bilder til onanibanken. 

Den ubestegne linja på Migandfjellet. 

Det er 2-3 minusgrader og blåser medium storm i kastene, bølgene på Ragsvatnet virvles opp i luften og pisker mot meg. Etter få sekunder er bilen dekket av is. Faen så kaldt. Skrur opp lukkertiden på kamera for å kompensere for skjelvingen i vindkastene og tar de siste bildene før jeg løper mot bilen, brennhet kaffe og Sør Koreansk varme. Når jeg nærmer meg ser jeg at søstersen raver formålsløst rundt kjerra. Hun napper i dørhåndtak, trykker på bagasjeromsknappen og fikler med vinduene før hun kommer mot meg. "Jeg har en jævli dårlig nyhet, nøklene er låst inne, kom borti knappen med albuen da jeg tvingte døren opp mot vinden". FØKK!!!

De neste to timene er de kaldeste i hele mitt liv. Bak et vedskur i nærheten slår vi OL floker og holder rundt hverandre til NAF ankommer og hjelper oss ut av knipa. Veihjelp uten medlemskap og forsikring er dyrt FÅSDS. 

Endte etter hvert opp med å klatre joikalinje numero uno her i fylket etter å ha fått varmen igjen i bilen. "Røyrbekken" er 3-4 lengder nybegynnervennlig WI2 ish og søstersen fikk sin første led på frossent vann.

Isklatring er lett, bil er vanskelig!

Mari leder på is for første gang. Ikke dårlig med tanke på hvordan dagen startet. "Røyrbekken"