Refleksjoner fra hesteryggen

I forbindelse med min tjuesyvende fødselsdag for en tid tilbake ble jeg invitert med på ridetur av et knippe mennesker som betyr mye for meg. I tillegg til å inneha høy underholdningsverdi i seg selv skulle seansen også vise seg å stimulere til uventet refleksjon omkring mine siste års kurs og guidevirksomhet i bratt og/eller isete lende.

Etter to timer på hesteryggen med innslag av både trav og gallopp kan jeg presentere følgende:

Joika pride topp 5 refleksjoner fra hesteryggen:

#5: Å bli tilbudt en kaffekopp er alltid bra.

#4: I en lang rekke med joikaz hører bakerste mann alltid minst.

#3: Korrekt dosert frykt er en effektiv portal til glede.

#2: Knoting med ukjent seletøy tar tid og inngripen kan 
      føles någet kastrerende.

#1: Det er kjekt å få tydelig beskjed om hva som skal skje. 
      Uanmeldt gallopp passer ikke for alle. 

Til alle som bedriver guiding, kursing eller undervisning  i en eller annen form. Ta dere en hestetur eller noe annet dere ikke mestrer en dag og bli kjent med dere sjæl!