|
"Shangri-La er et fiktivt, utopisk sted. Paradiset ligger angivelig i en dyp dal et sted blant fjellene i Tibet, og menneskene som bor der eldes nesten ikke." |
Turen på
Monge hadde, til tross for klatringens trivielle karakter, sin pris. Tjue timer på farten satte sine spor, kroppen trengte hvile og det perfekte været dagen derpå gav det hele et litt bittersøtt preg. Passe bakvendt å ligge på ryggen i underbuksa 30 meter fra E136 i disse omgivelsene LIZZOM. Flaut å si det, men til tross for tidenes forhold i
dalen med stor R og tid til rådighet var det i soveposen på morrakvisten ganske fristende å slenge seg i bilen, ta en sjokobolle på Statoil og kjøre i ni timer hjem igjen. Vissheten om hva tre egg, bacon og nypresset kaffe kan gjøre med en kropp gjorde imidlertid følelsen kortvarig.
E9wAyZ... Etter en full dag
R&R kombinert med nitidig granskning av topoer, artikler og diverse
obskure blogginnlegg fra Shangri-La på Hornaksla befant vi oss friske, u(u)thvilte og någet nervøse ved innsteget til denne megaklassikeren. Det føles som regel bedre å klatre en rute enn å lese om den og Shangri var intet unntak. Nydelige taulengder langs diedre og riss på sekstallet avbrutt av et styggbratt sjuertak mot toppen.
Etter mye plundring med jamming grunnet fersk inspirasjon fra Indian Creek samt beskrivelsen av Olsens omdiskuterte tur på ruta ("tyngre å henge i kilen enn i håndjammen") ble det til slutt french freeing av taket på led etterfulgt av en (i kjent Bø stil) solid bestigning på topptau. #LVNGTHDRM!
|
L.C. før seksertraversen på tredjelengda. |
|
L.C. underveis på fjerde lengde. Läskit! |
|
We jammin? |
|
Tha roof! |
|
Brattere enn i Nisseru! |
|
Ikke over før feitedama synger fåsds. L.C. følger på siste lengde. |