C.R. Motlandsisen november 2024

Etter temmelig nøyaktig én uke med overbevisende kuldegrader til helt ut på Rogalandskysten, var forhåpningene til sesongens første klatrebare is i Hunnedalen store denne lørdagen. En svært prematur rekognoseringstur med bil på tirsdag var for lengst glemt og forholdene virket lovende fra bilen sammen med Jon Egil innover fv45 denne morgenen. Ingrediensene vi hadde å forholde oss til var altså en uke med barfrost og et lite døgnferskt snødryss på toppen. Antagelsen var at linjer med god vannføring ville ha best forhold da brå barfrost ofte kan kutte tilførsel av nytt vann når bakken fryser uten et isolerende snødekke i forkant. 

Motlandsisen sett fra veien. 

                     

En udiskutabel klassiker for graden i nedre Hunnedalen er Motlandsisen. En slak foss leder deg over i et langt gjel hvor enkel transportklatring best egnet for tidlig sesong brytes opp av fine moderate taulengder hele veien til toppen av platået. 

Innpåmarsjen

Linja ser umiddelbart klatrebar ut fra veien og rutas slake karakter passer fint som sesongstart når isen er luftig og ukonsolidert. Ingen vits å dvele ved beslutningen. Mildværet kommer allerede i morgen. Bedre blir det ikke. 

Jon Egil følger på første lengde

Første stand. Skruer økser og en BFK

Omtrent midtveis ligger en taulengde som ikke synes fra veien. Her snevrer gjelet seg inn til en slags kamin, vannet må renne litt fortere og denne kan bruke litt lengre tid på å fryse skikkelig. Mange har endt opp med overraskende bails her tidligere, men i dag er det heldigvis klatrebart og turen kan fortsette. 

Kaminlengden omtrent midtveis.

Etter kaminlengden deler gjelet seg og man fortsetter vannveien mot venstre. På gode forhold er dette en av rutas fineste taulengder, men i dag ser det dessverre vått og litt suboptimalt ut. (Tok visst ingen bilder av denne lengden) Hadde antagelig snudd her hadde jeg visst hvor suboptimalt det faktisk skulle vise seg å være, men ofte ender man jo opp med å klatre til stand når man først har startet på noe. På rappell ned igjen sparker jeg løs en stor sopp som bekrefter at beslutningen om å klatre dette kanskje ikke var min beste, men det går jo heldigvis ofte bra. 

Vår siste lengde

En slakere lengde til leder til det brekker inn over platået og den siste bonuslengden åpenbarer seg. Denne er åpenbart i kjempedårlig forfatning nå så vi vender nesen ned igjen. Med doble 70 meters tau løser returen seg med 4 rappeller fra trær og litt bratt skogsvandring. Takk for turen! 

Aller siste opptaket var i tynneste laget i dag

En gammel sliter

                     

"Trip trap" Hunnedalen

Sander på andre lengde. En pipete og arbeidssom affære. 

Lufter hunden og scroller litt på mobilen, vel vitende om at faren for å tråkke i hundedritt øker med om lag 75%. Det tikker inn noen bilder og en forespørsel om klatrepartner på messenger gruppa for is i Rogaland fra Sander. Det har vært kaldt i noen uker nå og RV 45 aka "the candystore" aka Hunnedalen byr på forhold helt til bunns. Bildene er av en linje kalt "trip trap"og jeg har aldri sett denne i mer innbydende stand. Svarer "jeg er med" på ren refleks. Har egentlig planlagt hjemmekontor kun avbrutt av et par timers trim i arbeidstiden (ishockey) med en kollega på universitetet, men om man tøyer begrepet litt er vel dette også innafor. 

Første lengde

Møter Sander i Byrkjedal klokka 10 etter et par timers hjemmekontor og kaffe. Lavalpin start der altså. Vrenger Tom cruisern godt ut i grøfta under linja i håp om å få litt utfordringer med fremkommeligheten, men blir som vanlig skuffet. Det er lite snø så anmarsjen går effektivt gjennom småbjørkeskog og steinur. 

Første lengde

Vi starter uten tau og får etter første opptak øye på den første av de to markante pillarene på ruta. Det ser lovende ut, men må definitivt renskes litt vei opp for å få plass til kropp og skruer. 

Andre lengde åpenbarer seg og rutas navn gir mening

Sander starter på andre lengde

 

Sander er motivert og klasker seg trygt og metodisk opp lengden bestående av blomkålis og hule formasjoner. Skruer fikk han jaggu også plassert. Bra jobba. 

Undertegnede får smake på førjulspumpen på tredje lengde.

Neste lengde var min og bød på bedre is og en fin bratt avslutning. #Drømmenlever

Sander på den obligatoriske 4 og siste taulengden

Til slutt ekspederte Sander en trivelig fjerdetaulengde ikledd tøffe solbriller mot spindriften før vi vendte nesene hjemover samme vei via tre rapeller og litt vassing.

De to pillarlengdene er klassiske og ruta anbefales derfor på det varmeste om du er så heldig å finne den i gode forhold.  Sjekk ut Bratte linjer for beta. Takk for turen Sander! 

Mini C.R. (Crag rapport) "Memphis" Hunnedalen

Memphis øvre del badet i desembersol

Knallvær, lørdag og ingen forpliktelser. Trøtt i trynet etter noen lange dager med industrielt arbeid for KVT i Sogn, men søstersen er gira, drømmen lever osv. Lavalpin start og to kanner kaffe senere befinner vi oss i dalen med stor H, the candystore langs FV45. Du gjettet riktig, Hunnedalen. En periode med stabilt vintervær, noe som i Rogalands målestokk vil si tre dager med blått på målern har resultert i feiende flott skiføre og noe is. 

Anmarsj på henholdsvis truger og fjellski fungerte utmerket i dag. 

Parkerer i lomma på venstre hånd like før Hunnevatn, hilser pent på to lokale briter som også har økser på sekken og vender nesa mot lia på andre siden av veien. Memphis syns ikke fra veien, men dens tynnere nabo Elvis ses godt og lover bra for isforholdene. 

Memphis til venstre og Elvis til høyre. 

Rundt åtti meter med fin klatring hvorav de siste meterne mot toppen gav mest motstand i dag med vindherjet is og litt pipete stemning. Stand i stor stein på toppen.

Noe så sjeldent som isklatring i sola. Kalde fingre likevel fåsds. 

 Godt å komme seg ut i bakgården igjen. Alpenglow, godstemningsomisogndal og retur med hodelykter via litt nedklatring i toppen og en lang V anker rappell. Takk for turen søs.